Hvordan settes gebyret for vann og avløp? Og hva lyder gebyret på for 2025?

Vi opplever at mange bedrifter har spørsmål vedr. kommunens gebyrsetting for vann og avløp («hva definerer satsene, hvorfor så store svingninger, hvor finner vi info, hva skal vi budsjettere for i 2025?»). Basert på dette, har vi jobbet med kommunalsjef for areal og infrastruktur Espen Jordet og Kommunedirektør Alf Thode Skog (i kopi) med mål om å bidra tilavklaringer og informasjon.

Hva er bakgrunnen for satsene?

• Gebyrene settes av kommunedirektøren i budsjett for 2025 i forslag til budsjett, dette er nå lagt frem til politisk behandling.

• For vann og avløp er selvkostprinsippet gjeldende. Selvkostprinsippet er de kostnadene kommunen har innenfor områdene vann, avløp, renovasjon og     brannforebyggende tjenester, skal dekkes av de gebyrene abonnentene betaler. Selvkost vil altså si at innbyggerne skal betale det det koster for kommunen å levere tjenesten. Verken mer eller mindre.

Hva blirsatsene i 2025?

For akkurat2025, er det gode nyheter for privatpersoner og bedrifter. Tallene finner du på side 127:

• For avløp blir det ingen prisøkning i 2025 – pris 2024 kr 68,75 pr m3 – pris 2025 kr 68,75 pr m3
• For vann blir det en liten økning i 2025 – pris 2024 kr 43,13 pr m3 – pris 2025 kr 44,50 pr m3. En prisøkning på 3,18%

Utsiktene fremover?

Fram mot 2030regner kommunedirektøren med at vann- og avløpsgebyrene øker med fleretitalls prosent - muligens opp mot en dobling - sammenlignet med 2023 - / 2024– nivå: «Jeg mener at næringslivet i gjennomsnitt årlig bør forberede seg på en vekst i kommunale gebyrer for vann og avløp på mellom 10 - 20 prosent(p.a.) fram til 2035. Det er ikke særegent for Rakkestad kommune, men gjelder for samtlige kommuner. For mange kommuner blir den enda sterkere. Alle landets kommuner gjør allerede - og vil over mange år framover måtte realisere store tiltak og nye investeringer på sine vann- og avløpsanlegg. Det skyldes en rekke forhold - blant annet gammelt og nedslitt ledningsnett, etterslep på vedlikehold, pålegg av statlige miljømyndigheter som følge av nasjonal miljølovgivning og EU direktiver og regulær utbygging av vann- og avløpsanlegg på grunn av samfunnsutviklingen». 

En rekke momenter avgjør gebyrutviklingen: 

• Hvor omfattende statlige krav til tiltak på kommunale vann- og avløpsanlegg     faktisk blir. 
• Prisutviklingen på innsatsfaktorer i investeringene. Den har i etterkant av pandemien     ligget på 4 - 6 prosent p.a. 
• Generell pris- og lønnsutvikling i samfunnet. 
• Rentenivået i samfunnet - som bestemmer kalkylerenten som kommunene må legge inn i beregningsgrunnlaget for de årlige avgiftene. 
• Hvilken avskrivningstakt som kommunene kan anvende på sitt ledningsnett og andre     anlegg.
• Investeringsbehov og myndighetspålegg påvirker i stor grad gebyrene, sammen med forbruket av     vann og avløp. Forbruket kan ikke forutses nøyaktig og blir derfor stipulert. Differansen mellom faktisk forbruk kontra stipulert vil påvirke prisutviklingen påfølgende år. 

Det har blitt lansert at staten bør yte rentefrie lån til vann - og avløpsinvesteringer. Kommunedirektøren tror ikke dette kommer, grunnet forurensningslovens prinsipp at forurenser skal betale for sine investeringer; «Det har dessuten som systemet er i dag ikke effekt på gebyrene - idet at kommunen må bruke en forskriftsbestemt kalkylerente ved beregning av gebyrene».

‍

Hva gjør Rakkestad kommune for å påvirke?

• Rakkestad kommune har allerede i et par år tatt opp med stortingspolitikere på tvers av partigrenser at avskrivningstiden på ledningsnettet bør økes fra i dag     40 år og til det som faktisk er en levetid på slike anlegg 100 år. Det ville hjelpe en god del på avgiftsnivået for både næringslivet og husholdninger. Så langt har ingenting skjedd. Det er mange instanser som nå jobber for å se på muligheter/løsninger for å kunne dempe de varslede gebyrøkninger.